Tilfeldighetenes spill!

Her møter vi to av våre hardt satsende juniorgutter, Mathias og Niclas

Overskriften kan definitivt ikke assosieres med selve curlingsporten. Det er heller ingen ting overlatt tilfeldighetene når Mathias Brænden(18) og Niclas Nordhagen(17) er på isen i Lillehammer Curling Arena.

Vi møter gutta i hallen en onsdag formiddag, midt i skoletiden. Mathias og Niclas var nemlig aldri i tvil når tilbudet om å kunne satse fullt ut på idrett og skole dukka opp før sommeren i år. Norges Toppidrettsgymnas på Lillehammer gir unike muligheter til nettopp dette. Curlinglinjen ved NTG kom i gang før dette skoleåret og har i dag 4 elever, to gutter og to jenter. De forteller at de ligger på ca 20 timer trening i uka, og trives med det. Gutta gjør alt skikkelig, og i tillegg til trening på is legger de også inn økter med styrke og basistrening.

Fra Moelv til Lillehammer                                                                                                                                                                                                                                                        Vi skal tilbake til overskriften. At Mathias og Niclas skulle ende opp som to talentfulle curlingspillere er akkurat like tilfeldig som det meste annet her i livet. Begge to blir ivrige i praten når tema blir tatt opp. Det var pappa Jørn som først fant curlinglidenskapen hos familien Nordhagen. Når den nye curlinghallen på Lillehammer ble åpnet i 2012 var ikke Jørn sen med å ta med Niclas og lillesøster Ronja for å prøve seg på glattisen. Niclas blir nærmest lysende takknemlig når han snakker om mamma og pappa som møttes under OL-tidene på Lillehammer i 1994. At mor og far møtes ved en tilfeldighet er ikke uvanlig, men samtalen går fort over i mere alvor og refleksjoner. Som at det var 150 meter mellom der Mathias og Niclas bodde i hvert sitt hus på Moelv for ca 14 år siden, uten at de visste av hverandre. At Niclas fort ble lillehammering, mens Mathias fortsatt var modøl da de møttes i curlinghallen nesten 11 år senere, fortsatt noe beskjedne over å møte et ukjent ansikt. Det er snodig dette…, hvordan ting går til.

Vi slipper ikke helt taket på Lillehammer-OL. OL på Lillehammer står veldig sentralt i historien til Mathias og hans møte med curlingsporten. Det gjør også pappa Erik. Erik var nemlig en dyktig organist, men det var elektriker han skulle utdanne seg til i perioden før 1994. Om det var at svensker var billige i drift skal være usagt, men svenskenes inntog på arbeidsmarkedet i distriktet før OL gjorde det umulig å oppdrive lærlingplass for en arbeidsklar elektriker. Valget ble tatt. Det var i jobben som organist at Erik kom i kontakt med Morten Ødegård, bedre kjent som «Boggen» i curlingmiljøet. Det var også Morten som introduserte familien Brænden for curling, Mathias var 8 år gammel da han for første gang prøvde seg på den ene banen Lillehammer Curling Klubb disponerte i Kristins Hall. Når muligheten for å spille i Vikingskipet på Hamar kom et par år senere var Mathias og Erik på plass. Det var også på denne tiden Team Brænden så dagens lys, men det var altså i 2014 at de unge gutta flytta aktiviteten til de nye fasilitetene på Lillehammer, og der de møtte Niclas. Den samme gjengen holder fortsatt sammen, i tillegg til Niclas.

…..Men størst av alt er kameratskapet                                                                                                                                                                                                                                     Det går igjen under samtalen med gutta. Vi spør om den beste kampen, den beste steinen, den beste opplevelsen, osv… Svaret er alltid laget. Det var da vi spilte vår beste kamp, vår beste stein osv.. Det er helt tydelig at samholdet, kameratskapet og opplevelsene sammen er det som betyr mest. Og kameratene på Team Brænden har opplevd litt allerede. Niclas og Mathias trekker frem opplevelsen det var å få representere Norge under European Youth Olympic Festival i Tyrkia forrige sesong som kanskje det artigste. Det første skikkelige møte med Olympiatoppen, med organiseringen rundt, det å bli behandlet som en olympisk utøver. Stort…. gir mersmak…. Det er også her de mener laget til nå har spilt sin beste kamp. Seier 3-2 mot Russland. Russerne vant senere mesterskapet. Vi var gode…, alt satt! Turneringen ellers gikk ikke like bra. En annen kamp de nevner er finalen under Nordic Junior Curling Tour i Esbjerg i fjor. Vi spilte knallbra, men motstanderen spilte bedre og vant. To gutter som etter hvert har gått seirende ut av en mengde curlingkamper trekker altså frem tapet som kanskje det beste de har gjort. Det er noe mektig over det og…

Vi rekker nesten ikke å stille spørsmålet. Mathias og Niclas er samstemte. Det ville vært ekko i lokalet så fremt gutta ikke hadde vært uenige om resultatet. «Treningskampen mot jentene på Ramsfjell er det verste»…0-15? 0-21? De blir enige om et eller annet sted mellom der. «Flaut.. ville jo vinne»! Resten blir hengende litt i lufta, det er noe med jenter, umulig å spille mot. Så dukker det opp en omgang da gutta var yngre junior. Den husker de godt. Finalen og siste omgang i Jennys Memorial i Karlstad. Lå to opp med siste, men vant ikke. Kred til Oppdalslaget Lundaløkk, de er rause nok til det, men den har brent seg fast som en slags sur greie. Det går bra, gutta er sammen om det, og da spiller det egentlig ingen rolle. Man taper og vinner som et lag!

Store ambisjoner                                                                                                                                                                                                                                                                      Vi kunne sikkert tatt en lang prat om krig og fred og sånn…, får en følelse av at gutta ville klart seg fint i en sånn type debatt også…, men vi velger å avslutte samtalen med en prat om fremtiden på curlingisen.

Laget har spilt både bronsefinale og finale på Nordic Junior Curling Tour denne sesongen. «Det hadde vært moro om vi kunne vinne en av disse turneringene i løpet av sesongen. Vi skal også ta medalje i Junior NM denne sesongen», Mathias og Niclas er klare på det. Team Brænden har også 3 år igjen som et rent juniorlag. «I løpet av denne tiden er det naturlig å ha mål om å kunne bli det beste norske juniorlaget. «Et Junior VM med gjengen», og gir uttrykk for at det hadde de unnet både seg selv og lagkameratene. Når vi spør om gutta har noen favorittspillere er Mathias lynraskt frempå. Kevin Koe! Det er definitivt! Niclas blir litt mer grublende.., mister litt fokus, det popper opp noen resultater på pc-skjermen fra andre turneringer rundt omkring i verden…, sånn er det bare… Niklas Edin! Han velger seg tilslutt svensken, men syntes nok det er mange som kunne fått tittelen.